50/30/20, nullbasert eller konvolutt: hvilken budsjettmetode passer deg?

Finnes det én fasit for hvordan du budsjetterer?

Nei. Et budsjett er bare en plan for pengene dine, og det finnes mer enn én måte å lage den på. Den beste metoden er ikke den som ser smartest ut på papiret, det er den du fortsatt bruker om et halvt år. Tre velprøvde tilnærminger har stått seg over tid.

Et budsjett er bare en plan for pengene dine, og det finnes mer enn én måte å lage den planen på. Noen vil ha en enkel fordeling de kan sette opp én gang og glemme. Andre vil gjøre rede for hver krone. Den beste metoden er ikke den som ser smartest ut på papiret, det er den du fortsatt bruker om et halvt år. Her er tre som har stått seg over tid.

50/30/20-regelen

50/30/20-regelen deler nettoinntekten din i tre deler: 50 % til behov, 30 % til ønsker og 20 % til sparing og nedbetaling av gjeld. Behov er det du må betale for å leve, som bolig, mat og regninger. Ønsker er det som gjør livet hyggelig, og den siste femdelen går til fremtiden din. Den er populær fordi den er lett å huske og rask å sette opp, og den gir deg et tydelig mål uten at du må følge med på hvert eneste kjøp.

Den passer deg som vil ha struktur uten mye vedlikehold, eller som budsjetterer for første gang og vil ha et enkelt sted å starte. Prosentene er en pekepinn, ikke en fasit. Bor du et dyrt sted, klatrer behov fort over 50 %, og da må ønsker eller sparing gi litt.

Nullbasert budsjettering

I nullbasert budsjettering gir du hver krone en jobb helt til inntekten minus planlagt forbruk og sparing går i null. Du bruker ikke opp alt, du bestemmer på forhånd hvor alt skal, også den delen som går til sparing. Ingenting står uten formål, så det finnes ikke noe vagt restbeløp som forsvinner i det stille.

Det krever mer arbeid enn en enkel fordeling, men det gir deg den strammeste kontrollen og det klareste bildet av prioriteringene dine. Det passer deg som liker detaljer, vil få mest mulig ut av pengene, eller jobber mot et konkret mål og vil at hver krone skal dra i samme retning.

Konvoluttmetoden og sparepotter

Konvoluttmetoden er den eldste av de tre. Du deler forbrukspengene dine inn i kategorier, tradisjonelt fysiske konvolutter med kontanter, og når en konvolutt er tom, slutter du å bruke penger i den kategorien til neste måned. I dag er konvoluttene som regel digitale, men tanken er den samme: en tydelig grense du kan se.

Sparepotter er den samme ideen brukt på større, uregelmessige utgifter. I stedet for å bli overrasket av forsikring, jul eller bilservice, setter du av litt hver måned i en egen pott, slik at pengene er der når regningen kommer. Konvoluttmetoden passer deg som lett bruker for mye i visse kategorier og vil ha en tydelig stopp, og sparepotter passer alle som får budsjettet veltet av utgifter som bare kommer én eller to ganger i året.

Slik velger du metoden som passer deg

• Vil du ha noe enkelt du kan sette opp én gang? Start med 50/30/20-regelen.
• Vil du ha maksimal kontroll og liker detaljene? Prøv nullbasert budsjettering.
• Bruker du lett for mye, eller blir tatt på senga av årlige regninger? Bruk konvolutter og sparepotter.

Du trenger ikke binde deg til én metode. Mange blander dem, for eksempel en 50/30/20-fordeling på toppnivå med sparepotter under for de uregelmessige utgiftene. Poenget er å velge et utgangspunkt og justere etter hvert som du lærer hva som funker for deg.

Slik hjelper Penge, uansett hvilken metode du velger

Alle disse metodene bygger på å vite hvor pengene faktisk går, og det er den delen Penge tar seg av. Penge kobler til over 2500 banker i mer enn 30 land, samler kontoene dine i én oversikt og kategoriserer forbruket automatisk når appen er sikker. Du setter budsjett per kategori og ser underveis i måneden om du ligger an til å holde deg innenfor, så enten du følger 50/30/20 eller fyller digitale konvolutter, har du alltid tallene foran deg. Tilkoblingen gir bare lesetilgang, og banklegitimasjonen din lagres aldri.

Usikker på om banken din støttes? Se hvilke banker som støttes