Restskatt: hva du gjør når regningen kommer

Hva er restskatt?

Restskatt er differansen mellom det du betalte i skatt gjennom året og det du egentlig skulle betalt. Skattekortet bygger på inntekten og fradragene Skatteetaten anslo på forhånd, og ble inntekten høyere eller fradragene lavere enn anslaget, ble det trukket for lite. Skatteoppgjøret er der regnskapet gjøres opp.

Skatt i Norge betales på forskudd. Skattekortet er et estimat Skatteetaten lager på forhånd, basert på det de vet om deg fra i fjor. Blir året ditt annerledes enn estimatet, ender du enten med penger til gode eller med restskatt. At du får restskatt betyr som regel bare at året ditt ble et annet enn det Skatteetaten gjettet på i fjor.

Foreløpige tall fra da skattemeldingene gikk ut i mars viste at rundt 1,2 millioner lå an til restskatt for inntektsåret 2025, mot 2,7 millioner som lå an til å få penger tilbake.^[1] Skatteetaten oppga et snitt på 43 200 kroner, men det er et gjennomsnitt over svært ulike situasjoner og sier lite om hva som venter deg.

Når forfaller pengene?

Restskatt på 1 000 kroner eller mer deles normalt i to like store fakturaer med hver sin frist. Fikk du skatteoppgjøret før 1. juli, forfaller de 20. august og 24. september. Fikk du det i august eller senere, forfaller de tre uker og åtte uker etter datoen oppgjøret ble sendt. Et nytt eller endret oppgjør forfaller derimot i én betaling innen tre uker, uansett beløp.

Faller en frist på en lørdag eller søndag, flyttes den til mandagen etter. Er du blant dem som fortsatt venter, kommer oppgjøret utover høsten. Første pulje for høsten er 12. august, og alle skal ha fått sitt før 1. desember.^[2]

Hva renten koster deg

Rentetillegget på restskatt er 3,12 prosent for inntektsåret 2025. Det regnes fra 1. juli i inntektsåret fram til forfallsdatoen på den første fakturaen, og det er allerede lagt til beløpet du ser i oppgjøret. Betaler du tidligere enn forfall, blir det ikke lavere.

Rentetillegget er ferdig beregnet i det oppgjøret ditt sendes, så det er ingenting å spare på å betale første faktura en uke før fristen. Det du kan påvirke, er forsinkelsesrentene som begynner å løpe hvis du betaler etter fristen.

Den eneste måten å slippe rentetillegget helt, er å betale inn før skatteoppgjøret beregnes. Betaler du tilleggsforskudd innen 31. mai i året etter inntektsåret, kommer det ingen rente på beløpet. For dette oppgjøret falt 31. mai på en søndag, så fristen gikk ut mandag 1. juni. Datoen er passert uansett, men noter den for neste år hvis du vet at trekket ditt har vært for lavt.

Hvorfor fikk du restskatt?

Nesten alltid fordi skattekortet bygget på noe som ikke lenger stemte. De vanligste grunnene:

• Renteutgiftene dine gikk ned, eller du nedbetalte lån. Lavere rentefradrag betyr høyere skatt.
• Du fikk lønnsøkning, byttet jobb eller jobbet mer overtid enn skattekortet forutsatte.
• Du hadde flere arbeidsgivere samtidig, og ingen av dem trakk nok alene.
• Arbeidsgiveren brukte prosentkort der tabellkort skulle vært brukt, eller omvendt.
• Du hadde inntekt ingen trekker skatt av fortløpende, for eksempel utleie, gevinst ved salg eller honorarer.

Er beløpet stort og du ikke kjenner deg igjen i noen av punktene, gå gjennom tallene i skattemeldingen før du betaler. Mener du noe er feil, må du fortsatt betale innen fristen, og heller ta korrigeringen som en egen sak.

Hvis du ikke kan betale alt

Du kan søke Skatteetaten om betalingsavtale. For privatpersoner er hovedreglene at kravet er under 100 000 kroner, at det nedbetales innen 12 måneder, og at du betaler minst 500 kroner i måneden. Alternativt kan du søke om utsettelse i inntil fire måneder fra forfall.

Søknaden krever at du forklarer hvorfor du ikke kan betale, foreslår en nedbetalingsplan, og legger ved en oversikt over husholdningens inntekter og utgifter med dokumentasjon. Avtalen må omfatte alle forfalte krav du har, og du kan ikke ha en avtale på de samme kravene fra før. Utsettelse forutsetter at du bare har ett utestående krav.^[3]

Renter løper videre mens søknaden behandles og gjennom hele avtaleperioden, så en avtale gjør beløpet større, ikke mindre. Bryter du avtalen, faller den bort, og kravet kan kreves inn i sin helhet.

Betaler du ikke første faktura innen fristen, forfaller hele restskatten umiddelbart. Så løper forsinkelsesrenter til beløpet er betalt, og til slutt kan kravet tvangsinnkreves: utlegg, trekk i lønn eller trygd, og i ytterste konsekvens tvangssalg.

Slik unngår du restskatt neste år

1. Endre skattekortet så snart noe endrer seg. Du kan endre det så mange ganger du vil gjennom året, og det finnes ingen grense.
2. Sjekk skattekortet for neste år når det kommer, i stedet for å la det gå automatisk. Det tar noen minutter.
3. Merk deg 31. mai. Har du et år der du vet trekket er for lavt, kan du betale inn tilleggsforskudd innen den datoen og slippe rentetillegget.

Endrer du skattekortet etter at du har fått den første utbetalingen din det året, får du prosentkort i stedet for tabellkort. Prosentkort trekker samme sats av hver utbetaling. Det er som regel en fordel hvis inntekten din varierer, og en ulempe hvis du er vant til at tabellkortet trekker mindre i desember.

Finn fjorårets restskatt i din egen historikk

Fikk du restskatt i fjor også, har du allerede tallet du trenger. Betalingen til Skatteetaten ligger i kontohistorikken din, og forrige års beløp er et bedre utgangspunkt for hva du bør sette av, enn en gjetning.

Deler du beløpet på tolv og setter det av månedlig, er neste års faktura en post du har budsjettert med i stedet for en regning som kommer på tvers. Det er den samme øvelsen som med forsikring og årsavgift: kostnaden er årlig, men den kan spares opp månedlig.